Gaza

Hele situasjonen i midtøsten er mildt sagt kritisk, men alikevel er det flere grupperinger som ikke innser at det ikke lengre burde snakkes om hvem som startet. Dagens fokus burde være på de sivile som lider under de umenneskelige påkjenningene det må være å befinne seg i en så til de grader ekstrem situasjon.

Israel har invadert Gaza med fotsoldater, og det pågår en kontinuerlig bombing fra F16 fly. Israelske styrker har skutt på sykebiler, og flere hjelpeorganisasjoner (blant annet røde kors) har nødhjelpen klart stående på grensa, men blir nektet innreise av Israelske myndigheter. På denne måten bryter Israel skarpt med konvensjonelle regler for krigføring. Riktig nok bør det påpekes at å kjempe mot en gerilja-armé ikke er som å gå i strid mot regulære soldater, men dette burde ikke tjene som en unnskyldning for de sivile lidelsene Israel står bak.

Avi Pazner, talsmann for Israel uttaler "Det er på et internasjonalt nivå stor forståelse for det faktum at vi praktiserer vår rettmessige rett til selvforsvar mot angrep som gjennomføres fra Gazastripen av Hamas-terrorister". -Dette er vel kanskje å tolke ting i beste mening? Stort sett blir Israels handlinger fordømt nord og ned av alt fra Ola og Kari nordmann, til Hayim Cohen i Israel.

Det er ikke lengre mulig å hevde at palestina-saken er noe som kun opptar venstreradikale ungdommer, nazister, antisemitter eller islamister. Faktisk kommer det svært tydelig frem at verdens befolkning begynner å se seg grundig lei på at Israel er hevet over normal lov og dom, og turer frem etter eget forgodtbefinnende. Selvom USA liker å gi Israel blankofullmakt betyr det ikke at dette er riktig, og at USA til stadigheter stikker kjepper i hjulene for FN bidrar heller ikke særlig positivt.

Normalt pleier bloggere, særlig her i norge, å klage over ensidig dekning av saker som omhandler Israel. Da særlig ensidig negativ dekning. Dette er kritikk det virker som flere av landets støre aviser har tatt til etteretning, og det er stadig innslag i avisene om krigen sett fra israelsk side. Men det som også er viktig å peke på, er at Israel faktisk bedriver sensur. Det begynner å bli en klisjé at sannheten er det første offeret i krig, men jeg kan ikke dy meg.

Ved å frata verden innsyn i hva som skjer på Gaza har Israel klart å skaffe seg albuerom til å ture frem etter eget ønske, uten å måtte stå til rette for det - enda. Heldigvis befinner de to norske legene Mads Gilbert og Erik Fosse seg på stedet. Det skal sies at legene er pro-palestinere, og i så måte kanskje ikke har et uhildret syn på den pågående konflikten, men man bør alikevel lytte til det de kan fortelle fra Gaza.

Så hvordan skal vi som sitter i Norge egentlig reagere på konfliktens foreløp?
Til de som ikke tør å åpent kritisere israel, i redsel for å bli stemplet som antisemitter, frykt ikke. Det er flere israel-venner som også går åpent ut og fordømmer krigshandlingene som pågår. Et vesentlig punkt bak denne kritikken er at Israel bør ta inn over seg kritikk som kommer fra venneligsinnede. At Ehud Olmer ignorerer Irans' utspill er bare å forvente, men når flere av de Europeiske landene går ut og kritiserer de militære aksjonene, burde Israelske politikere stoppe opp og tenke seg om.

Israels utenriksminister Tzipi Livni uttaler at Israel nok en gang kommer til å overkjøre FNs sikkerhetsråd, dersom FN klarer å enes om en resulosjon. Dette er i seg selv sterke signaler om ringakt for ikke bare FN, men generelt mot alle de som verden over protesterer mot overgrepene den israelske staten daglig utsetter den palestinske sivilbefolkningen for.

Tallene man oppererer med over de falne hevder at 1 av 4 drepte på Gaza er sivile. Det som ikke er tatt opp her, er definisjonen på "sivil". Hamas er en stor organisasjon, med en egen militær avdeling. Politifolkene som ble drept under bombingen kan knapt regnes som noe annet enn sivile. Det fremkommer heller ikke hvor vidt de resterende drepte (i all hovedsak menn) faktisk er gerilja-krigere. Israelske myndigheter har ved flere anledninger proklamert at alle og enhver som kan knyttes til hamas på en eller annen måte regnes som legitime mål.

Dette minner i det store og det hele om Jan Guillous siste bok. "Men ikke hvis det gjelder din datter". I boka blir journalisten Erik Ponti fremstilt som terrorist, og for å stå i ledtog med terrorister, etter som han intervjuer Hamilton, en ettersøkt svensk morder i russisk eksil. Logikken som kobler alle som har noe med hamas å gjøre til terrorister, kan sees på litt på samme måte. Den jamne palestinske politimannen "fortjener" ikke å bli drept eller skadet i kraft av sitt embete om å holde ro på Gaza. De som hevder motsatt burde også kanskje forsvare radikal ungdom som skyter nyttårsraketter og kaster brosteiner på den norske politistyrken.